Samfunnsvitenskapens foranskutte lyn

Stein Rokkan (1921–1979) var kosmopolitten fra det perifere Norge som ble en av verdens ledende samfunnsforskere i de første tiårene etter andre verdenskrig.

Rokkan ble internasjonalist minst 30 år før regjeringer, universiteter og forskningsråd flettet inn formuleringer om «internasjonalisering» i forskningsmeldinger og programmer.

Stat, nasjon, klasse: Essays i politisk sosiologi kom ut i 1987, åtte år etter at Rokkan døde bare 58 år gammel. Boka kom straks på pensumlister i statsvitenskap og sammenliknende politikk, og har inspirert flere generasjoner av unge studenter.

Rokkan er fremdeles en selvsagt referanse for alle statsvitere som skriver om norsk politisk utvikling.

Internasjonal stjerne

Grunnlaget for Rokkans sammenliknende studier i sosiologi og statsvitenskap ble lagt gjennom deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter i UNESCO-regi, og ved forskningsopphold ved universiteter i USA og England i årene rundt 1950.

Dette fulgte han senere opp med mange faglige utenlandsopphold og svært omfattende internasjonalt organisasjonsarbeid.

Blant mange høydepunkter i den internasjonale karrieren hans er at han var en av hovedarkitektene bak etableringen av European Consortium for Political Research i 1970, og organisasjonens første leder (1970–76). Rokkan ble dessuten valgt til president i International Political Science Association (1970–73) umiddelbart etter en periode som visepresident for International Sociological Association (1966–70).

«Rokkan på norsk»

Stein Rokkan var språkmektig. Han behersket engelsk, fransk og tysk flytende, og han publiserte mest på engelsk. Han ble aldri noen kjendis i norsk offentlighet. Det var to grunner til dette: For det første hadde han liten sans for å søke oppmerksomhet i media, og for det andre skrev han mest for et internasjonalt forskersamfunn.

Da Stat, nasjon, klasse kom ut i 1987, var det takket være pådriver Bernt Hagtvet og hans medarbeidere. De gjorde et stort og krevende arbeid med å få «Rokkan på norsk», særlig de analysene Rokkan hadde gjort av norsk politisk utvikling.

I samråd med Rokkan, som selv foreslo tittelen på boken, foretok Hagtvet utvalget av tekster som ble oversatt. Dette var en idé Hagtvet hadde arbeidet med siden han som student i 1970 ved Yale University ble kjent med Rokkan, som var der som gjesteprofessor.

I begynnelsen var Rokkan skeptisk til å få de engelskspråklige artiklene oversatt til norsk. Til sine nære, unge medarbeidere, deriblant undertegnede, uttrykte han frykt for at artiklene kunne fremstå lettvinte og banale for et norsk publikum: Når han hadde skrevet for et internasjonalt publikum, kunne han ikke ta elementær kunnskap om norsk politikk og samfunn for gitt.

En direkte oversettelse av de engelske tekstene til norsk ville derfor inneholde overflødig informasjon, mente han.

Hagtvet lyktes heldigvis i å overbevise ham om verdien av at hans viktigste arbeider om norsk politikk ble formidlet på hans morsmål.

Stat, nasjon, klasse inneholder også analyser av nordisk massepolitikk og europeisk statsdannelse og nasjonsbygging. I tillegg inneholder boken et par artikler, opprinnelig skrevet på norsk, med Rokkans perspektiv på samfunnsforskningens særpreg og utviklingsmuligheter.

Flere av Rokkans sentrale uttrykk og begreper, som «sentrum-periferi», «motkulturer», «numerisk demokrati og korporativ pluralisme» og «stemmer teller, ressurser avgjør», ble gjennom denne boken kjent blant norske journalister, politikere og politisk interesserte borgere utover kretsen av samfunnsforskere og studenter.

De historiske prosessene

Rokkan var opptatt av de sosiale, økonomiske og kulturelle betingelser for politisk mobilisering. Hva er betingelser for – og konsekvenser av – politisk endring?

Rokkan lærer oss at uten å trekke inn tidsdimensjonen, de historiske prosessene, kommer vi ikke videre verken teoretisk eller metodologisk.

Det var i studiet av norsk politikk at han utviklet begrepet «cleavages» (skillelinjer), som han senere med intensitet brukte i sine sammenliknende europeiske studier. Begrepet om skillelinjer er nært knyttet til et annet sentralt interessefelt hos Rokkan: studiet av grenser og avstander. Hvordan defineres og opprettholdes grenser? Hvordan differensieres de, hvilke allianser hjelper til å svekke grenser, hvilke fremmer en aksentuering, eller en styrking?

Perspektivene hans bidrar til å øke kulturell selvforståelse.

Rokkans tenkning om slike spørsmål har i høyeste grad fått økt aktualitet i tiden etter at boken ble publisert. Dette gjelder særlig i debatter om flyktning- og innvandringspolitikk, og om forholdet til internasjonalt samarbeid på europeisk og globalt nivå.

Modellenes tyranni?

Inneklemt mellom de fremragende bidragene om norsk, nordisk og europeisk politikk finner vi også et utdrag av den mye omtalte fagdebatten mellom historikeren Jens Arup Seip og Stein Rokkan. Boken presenterer Rokkans engasjerte, dels polemiske, svar på Seips – og historikeres – kritikk av Rokkans modelltenkning. Seip mente nemlig en slik tenkning kunne lede til «modellenes tyranni».

Rokkan følte seg nært knyttet til den historiske vitenskapen og var selv meget inspirert av Seip. Men han svarte ganske skarpt at «kanskje [kan vi da i fellesskap] underkaste oss modellenes ytterst temporære tyranni – for nettopp å kunne stå sterkere i kampen mot det permanente, det langt farligere, tyranni, detaljenes» (s. 236).

Den åpne forskningsstilen

Rokkan har vært helt avgjørende for min egen interesse for sammenlikninger over tid og på tvers av land. Perspektivene hans bidrar til å øke kulturell selvforståelse, og til å søke svar på de «gamle, store spørsmål» om samfunnsutvikling.

Han bidro også til min egen interesse for komparative studier av en nyere fase i nasjonalstatens utvikling – en fase som han selv ikke rakk å befatte seg med, nemlig velferdsstatens fremvekst i ulike land.

Noe av det viktigste vi kan lære av Rokkan – og denne boken – er hans forskningsstil: hans åpenhet mot mange vitenskapelige disipliner, mot nye teorier og nye analyseskjema. Og ikke minst nye forskningsteknikker, engasjementet for innsamling og systematisering av data og etablering av åpne dataarkiv. Rokkan hadde en sterk sans for åpen kommunikasjon og teamarbeid.

Bernt Hagtvet og medarbeidere skal fortsatt ha stor takk for å ha gjort en fremragende jobb med å «fornorske» en av landets fremste samfunnsforskere. Stat, nasjon, klasse er stadig aktuell.

Stein Kuhnle er professor emeritus i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.