– Det er ikke nødvendigvis kritikkverdig å ha med et skatteparadis å gjøre, sier forfatter Frederik Zimmer.
Skatteparadis – unndragelse eller god planlegging?

Med den ferske boka Skatteparadis – hvorfor betaler multinasjonale konserner lite skatt, og hva kan statene gjøre med det? vil Zimmer gjøre en kompleks tematikk mer tilgjengelig for folk flest.
– Det er likevel vanskelig å unngå at en sånn problemstilling blir litt komplisert. Det har vært en av de store utfordringene med å skrive denne boka: å prøve å skrive det så enkelt som mulig, men uten å legge skjul på hvor vanskelig det egentlig er.
Skatteunndragelse vs. skatteplanlegging
Zimmer er opptatt av å få frem forskjellen mellom skatteunndragelse og skatteplanlegging.
– Skatteunndragelse innebærer at folk rett og slett gjemmer bort penger og lyver. Det er noe helt annet enn skatteplanlegging, sier forfatteren, som er professor emeritus i juss.
– Skatteplanlegging, som i og for seg er basert på de riktige tallene, handler om at selskaper utnytter inkonsekvenser i lovgivningen for å betale minst mulig skatt.
Han legger til:
– Og i hvert fall mindre enn politikerne kanskje tenker seg at man skal gjøre.
De aller fleste internasjonale konserner driver med skatteplanlegging på et eller annet nivå, ifølge Zimmer.
– Men det er ikke alle som driver med det man gjerne kaller aggressiv skatteplanlegging. De siste årene har det dessuten oppstått en viss holdning om at det kan være skadelig for ens gode navn og rykte å drive for mye med det.
Frederik Zimmer vil gjerne vise hva stater kan gjøre for å unngå tap av skatt fra multinasjonale selskaper, og hva lav skatt skyldes.
Vi vet jo ikke hva Tangen har tjent på kontakten med skatteparadis.
Når det gjelder skatteunndragelse, er informasjon det viktigste for å bekjempe fenomenet, sier professoren.
– Får man informasjon om hva folk har i banker i skatteparadiser, kan man skattlegge dem. Når det gjelder skatteplanlegging, er situasjonen mye mer kompleks. Det er et komplisert nett av regler som er både nasjonale og internasjonale.
Dette redegjør Zimmer for i boka. Han skriver også om hvordan det internasjonale samfunnet de siste årene har forsøkt å arbeide sammen for å sikre at de store selskapene og konsernene betaler skatt, enten i hjemstaten eller i markedsstaten.
Samarbeid er avgjørende
Bruk av skatteparadiser har hatt en særlig negativ effekt i utviklingsland, forteller Zimmer.
– Det er fordi mange av konsernene har selskaper etablert i skatteparadiser som investerer i utviklingsland. Da blir det veldig lønnsomt å drive skatteplanlegging, noe som leder til lite skatt i disse landene.

– For utviklingsland spiller selskapsskatten en relativt sett mye større rolle enn den gjør hos oss i Norge. Når selskapsskatten går ned, får det derfor stor betydning for landenes totale skatteinntekter.
Det internasjonale samarbeidet som foregår særlig innenfor OECD, er avgjørende for å finne løsninger knyttet til skatteplanlegging og skatteunndragelse, mener Zimmer.
– Bortimot 150 stater deltar i disse diskusjonene. I dag består disse landene av både industriland og utviklingsland, og det er viktig.
Et tema som vekker oppmerksomhet
– Hvorfor vekker skatteparadiser og internasjonale konserners skatteplanlegging så mye oppsikt i media og offentlig debatt?
– Ligger det ikke litt i sakens natur? Noe som har skapt stor interesse, er for eksempel at disse nettgigantene betaler så lite skatt i Norge, til tross for at de jo har stor omsetning her, sier Zimmer.
– Og så kommer det stadig meldinger om at de ikke bare betaler lite skatt i Norge, men også i verden for øvrig. Det reiser nok noen rettferdighetsinstinkter hos folk som gjør at man blir interessert i disse spørsmålene.

Folk er generelt kritiske til skatteparadiser.
– Og det fører ofte til at straks noen har med skatteparadiser å gjøre, blir det ansett som kritikkverdig selv om de kanskje ikke tjener noe på det, påpeker Zimmer.
Han trekker fram den omstridte ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef i Oljefondet som eksempel.
– Vi vet jo ikke hva Tangen har tjent på kontakten med skatteparadis. Det er ikke slik at det å ha med et skatteparadis å gjøre, i seg selv er kritikkverdig. Man må gå videre og se på hva slags bruk av utenlandske skatteparadiser det dreier seg om, og hvilke fordeler man eventuelt har oppnådd.
Skadelig for velferdsstaten?
Det er lett å ta for gitt at skatteparadiser utelukkende er skadelig, og at selskaper som står i forbindelse med skatteparadiser, ødelegger for velferdsstaten Norge.
Zimmer vil bidra til avmystifisering av skatteparadiser, i hvert fall i et norsk perspektiv:
– Et av poengene med boka har vært å vise at skatteparadiser og aggressiv skatteplanlegging ikke er den største trusselen for den norske velferdsstaten, slik man av og til får inntrykk av i debatten.
Han utdyper:
– Den totale selskapsskatten utgjør ikke mer enn, ja, la oss si 100 millioner av 1400 milliarder. Så selv om en vesentlig del av selskapsskatten går tapt, er det ikke en stor del av skatteinntektene som går tapt.
Han understreker at tallene på skattetap er usikre.
Staters selvbestemmelsesrett
Innenfor internasjonal selskapsskatt og skatteparadis er det flust av moralske gråsoner, vil mange kunne hevde.
– I hvilken grad det er umoralsk å drive skatteplanlegging ved hjelp av skatteparadis – når du virkelig sparer skatt – er det nok svært delte meninger om.
Samtidig er det vanskelig å kritisere stater som velger å ikke ha selskapsskatt, mener Zimmer.
– Å fastsette skattesystemet i et land hører med til kjernen i statsmakten. Hvis noen kom til Norge og sa at vi ikke skal ha moms eller 22 prosent selskapsskatt, ville vi opplevd det som et nokså stort inngrep i den nasjonale selvbestemmelsen.
Med dette mener Zimmer ikke at de store selskapene skal «komme unna» med å betale lite skatt.
– Et mantra i OECDs arbeid har vært at «inntekt skal skattlegges én gang, men bare én gang». Det ligger to ting i det: Det skal ikke være dobbeltbeskatning, men man skal heller ikke ha det man kaller for dobbelt-ikke-beskatning – altså at inntekten ikke skattlegges i noen stat.
Zimmer ønsker at Skatteparadis skal kunne leses av flere enn bare jurister og de som jobber med tematikken til vanlig.
– Men dette er ikke sengelektyre. Du må være interessert, og kanskje også forberedt på å lese litt i små porsjoner for å fordøye det. Men jeg har et håp om at boka kan nå fram til mange.
Les mer om boka og bestill den her!