Søkelys på lærerutdanning i Norden

– Lærerutdanningen har fått kraftige doser kritikk, muligens i overkant mye, sier Eyvind Elstad.

– Men vi som jobber med lærerutdanning, skal være ydmyke. Vi skal ikke slå oss til ro med det som er.

Elstad er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling på Universitetet i Oslo. Han er redaktør for den nye antologien Lærerutdanning i nordiske land, hvor forfattere fra hele Norden drøfter lærerutdanningenes utvikling de siste årene.

Vi ønsker å styrke kvalitetsutviklingen i høyere utdanning.

– Kritikken lærerutdanningene har fått, dreier seg blant annet om pedagogikkfagets manglende relevans for arbeidet som lærer. Et annet problem handler om mangel på sammenheng mellom fagdidaktikk og pedagogikk i campusundervisningen, og mellom campusundervisningen og opplæringen i praksisfeltet, forteller professoren.

– Boka vår presenterer lærerutdanningen i hvert enkelt nordiske land, og avsluttes med forbedringsforslag.

Finske tilstander

Et viktig formål med boka er å bidra til en debatt om lærerutdanning, forteller Elstad.

– Dessuten ønsker vi å styrke kvalitetsutviklingen i høyere utdanning. Vi har gjennomført en og samme spørreundersøkelse for lærerstudenter i alle nordiske land, siden dette ikke fantes fra før. Hovedresultatene viser overraskende små forskjeller mellom de nordiske landene. Det betyr at alle nordiske land har nokså felles utfordringer.

Mens finsk lærerutdanning har blitt vurdert til å være fremragende og utmerket, er det først og fremst lærerutdanningene i de andre nordiske landene som har høstet kritikk.

Jeg tør påstå at de gode eksemplene finnes i alle nordiske land.

At den finske lærerutdanningen er spesielt god, viser seg å være en sannhet med modifikasjoner, ifølge Elstad:

– Jeg trodde også at den finske lærerutdanningen skilte seg ut positivt. Men de finske resultatene i våre målinger utmerker seg ikke, forteller han.

– Når det er sagt: Jeg har sett fremragende undervisning i finsk skole. Sammen med kollegaer har jeg intervjuet finske praksisveiledere og lærerstudenter, og det jeg hørte og så, imponerte meg.

Elstad tar også forbehold om at målingene deres har noen begrensninger, blant annet at undersøkelsen er gjennomført i bare én lærerutdanningsinstitusjon i henholdsvis Finland og i Sverige. Det er heller ikke sikkert at lærerstudentene har rett i vurderingene av studiekvalitet.

– Og jeg har også observert praksisveiledere på norske skoler som gjør en meget god jobb, så jeg tør derfor påstå at de gode eksemplene finnes i alle nordiske land. Utfordringen er å lære av de gode eksemplene, mener han.

Partnerskap og virtuell simulering

Ifølge Elstad har norsk lærerutdanning et PR-problem.

– Lærerutdanningsinstitusjonene i de skandinaviske landene har aldri noensinne blitt sett på som skikkelig gode, men noe av kritikken skyter over mål, mener han.

– Når politikere på Stortingets talerstol sammenlikner lærerutdanningen med medisinerutdanningen, er det lite meningsfullt. Lærerutdanningsinstitusjonene har ikke samme ressurstilgang som medisinerutdanningen, som dessuten er den mest prestisjetunge utdanningen vi har. Det har antagelig betydning for studiemotivasjonen.

Forfatterne diskuterer også noen nye forbedringsideer, forteller Elstad:

– Vi drøfter blant annet partnerskapsavtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon og skoler, som er et eksisterende tiltak.

– Blant annet virtuell simulering av hendelser i klasserommet, og direkte kommunikasjonsmulighet mellom veileder og lærerstudent mens lærerstudenten underviser.

Les mer om boka her!