Lukk

Studenter må lære seg kritisk tenkning – gjennom god formidling på norsk

– Hovedideen min er at studentene skal lære å tenke kritisk, særlig om sitt eget system. Det gjør vi ikke ofte i Norge – vi tror jo at vi er best på alt, sier vinneren av årets lærebokpris.

Jan Erik Grindheim vant Universitetsforlagets pris for beste lærebokidé 2020. Prisen er på 100 000 kroner, og i år ble pris og blomster overrakt av forlagssjef Hege Gundersen foran forlagets lokaler på Sehesteds plass.

Vanligvis deles Universitetsforlagets pris for beste lærebokidé ut på den årlige hagefesten, men i år er alt litt annerledes. Vi møter Jan Erik Grindheim, statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, for en prat om læreboka under roligere omstendigheter.

– Nå skrev jeg jo prosjektbeskrivelsen før koronaen, men pandemien viser at et land som Norge, som er så åpent og globalt, også er avhengig av at det internasjonale samfunnet fungerer på en god måte, sier Grindheim.

Han overbeviste juryen med en prosjektidé til et innføringsverk i sammenlignende politikk på bachelornivå: Demokratisk politikk i komparativt perspektiv – teorier, modeller, analyser.

«I en tid med folkelige protester på tvers av USA og en verden-i-virus, er det behov for å sette de store spørsmålene i perspektiv. Demokratisk politikk gjør nettopp det,» skriver årets jury, som har bestått av professorene Geir Hestmark, Eva Maagerø og Jarle Trondal.

Despotenes fortrinn

Selv om ideen til boka ble utviklet før viruset, har ikke bokas relevans blitt mindre de siste månedene, mener Grindheim selv.

– Brexit, Trump, Erdoğan, Putin. Vi ser det flere og flere steder: despotlignende politikere som spiller på nasjonalstatens evige tilbakevendelse i politikken, sier han.

– Dagens studenter må forstå og føle seg trygge på at internasjonalt samarbeid for fred og frihet er viktig, og at dette oppnås gjennom demokrati.

I Rokkans tradisjon

Ideen til læreboka bunner i erfaringer fra forfatterens egen studietid.

– Da jeg kom til Bergen som student, hadde jeg aldri hørt om sammenlignende politikk. Jeg ble veldig fascinert av Stein Rokkans teori om stats- og nasjonsbygging, forteller han.

– Jeg lærte om dette, og om variasjon i hvordan stater og de politiske systemene ble til i Europa. Denne variasjonen har jeg alltid vendt tilbake til og tenkt at det ville vært moro å skrive mer konkret om.

Jeg synes studenter i dag er utrolig konservative.

Dette blir trolig første gang et verk med utgangspunkt i sammenlignende politikk i Rokkans tradisjon blir skrevet på norsk.

– Rokkan så for eksempel på hvordan stemmeretten har utviklet seg, eller hvordan de politiske partiene har kommet inn i systemet. Og så sammenlignet han landene simultant framfor å ta for seg ett og ett land av gangen.

Verdifullt med gode lærebøker på norsk

Per i dag er det slik at lærebøker ikke kvalifiserer for ansettelser ved høyskoler og universiteter i Norge. Det synes Grindheim er synd, særlig med tanke på formidling til studenter på norsk.

– Professor i statsvitenskap Øyvind Østerud sa for mange, mange år siden at vi må være nøye med å ivareta det norske fagspråket. Jeg har lyst til at studentene skal bli kjent med sammenlignende politikk gjennom en norsk bok, ikke bare gjennom internasjonalt pensum.

Han legger til:

– Dette er ment som en innføringsbok, slik at studentene som begynner på universitetet, ikke skal bli skremt, men snarere få følelsen av at dette er noe de kan mestre.

Pedagogisk forankring

Grindheim er levende engasjert i god pedagogikk og gode læringsmiljøer, noe han også har vunnet priser for tidligere. Dette engasjementet reflekteres i Grindheims nye bokprosjekt, som blir hans femte utgivelse på Universitetsforlaget.

Det finnes mange myter om at det bare er i Norge vi har velferd.

– Jeg synes det er viktig at universitetene tenker pedagogikk, undervisning og gode lærebøker i samarbeid med forlagene, sier forfatteren.

I tillegg til den fysiske boka – et medium Grindheim har stor tro på – skal det utvikles en nettbasert ressurs studentene kan bruke.

På den måten får studentene både den dype konsentrasjonen ved lesning av sammenhengende tekst i boka, men også varierte studiemetoder og forslag til videre lesning gjennom nettressursene.

Grindheim mener at teori må læres på en god og forståelig måte.

– Teori er et håndverk. Å ha gode håndverkere hjemme når vi skal fikse rør, for eksempel, er vi ofte opptatt av. Vi er kanskje ikke like flinke til å tenke at teori også er et håndverk som skal utøves.

Ønsker å inspirere

Jan Erik Grindheim ønsker at boka skal inspirere studentene til å skrive med engasjement og selvsikkerhet.

– Jeg synes studenter i dag er utrolig konservative. De lærer seg å skrive på en oppstyltet og akademisk måte som kan bli kjedelig og formalistisk. Jeg merker at de ofte kommer med massevis av definisjoner i begynnelsen av eksamensoppgavene sine. Gjennom boka mi vil jeg lære studentene at definisjonene kan komme naturlig inn i storyen.

Tvil som grunnlag for kritisk tenkning

Ikke minst ønsker Grindheim å vise studentene at tvil er viktig.

– Den tvilen vil jeg gjerne gi dem ved å få dem til å forstå politikk på en egen måte. Jeg ønsker at ungdom skal få en bedre realitetsorientering, sier han.

– Det finnes mange myter om at det bare er i Norge vi har velferd, og at det bare er her vi har ditt og datt. Men det er intelligent liv utenfor Norges grenser, avslutter Grindheim.

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *