Målfrid J. Frahm Jensen opplevde utfrysing og svertekampanjer etter å ha varslet om kritikkverdige forhold. Nå har hun brukt erfaringene sine i en ny lærebok om varsling.
– Varsling setter uante krefter i sving

Det er en helt vanlig fredag ettermiddag. Målfrid J. Frahm Jensen har fri fra jobben som erfaringskonsulent ved Stavanger universitetssjukehus og sysler hjemme.
Plutselig ringer en god kollega og spør om hun er klar over at det er igangsatt en underskriftskampanje mot henne på jobb.
Noen måneder tidligere har Frahm Jensen varslet internt og til Fylkesmannen om kritikkverdige forhold som kan gå ut over pasientenes sikkerhet.
Nylig har hun sammen med sjefslegen dessuten uttalt seg kritisk i Stavanger Aftenblad om den utstrakte bruken av tvangsmiddelbruk ved Stavanger universitetssjukehus.
Prosessen etter varslingen har allerede vært tung. Fra nå av skal det bli enda verre.
– Det er uante krefter som settes i sving når noen varsler, sier Frahm Jensen, som nå er aktuell med den nye boka Varsling! Med utgangspunkt i helsetjenesten.
I boka gir hun en grundig gjennomgang av prosessen hun som varsler ble utsatt for – det Stavanger Aftenblad har kalt «Målfrid-saken».

Hennes historie belyses av flere fagpersoner som bidrar med de øvrige kapitlene i boka: advokat Kari Breirem, journalist Ellen Ophaug, organisasjonspsykolog Olav Molven, jurist Jan Gunnar Kaaresen og advokat Jon Wessel-Aas. I tillegg til å ta opp både plikten til og faren ved å varsle, belyser boka ytringsfrihet og ytringskultur på arbeidsplassen.
Frahm Jensen gir ut boka fordi hun vil at framtidige varslere skal slippe å stå i samme storm som henne selv.
– Jeg vil bidra til mer kunnskap om varsling og varslingens krefter. Alle er tjent med at et varsel behandles ordentlig, og at varsleren skjermes og ikke utsettes for gjengjeldelser, sier hun.
– Det gagner både varsleren selv, kollegaene, institusjonen og samfunnet.
Boka er ment for studenter i helse- og sosialutdanningene, men den kan også være aktuell for studenter innen juss og journalistikk.
I tillegg er boka aktuell for alle ledere i offentlig sektor, og kanskje flere med. Her er det mye nyttig kunnskap som mange burde kjenne til når varselet kommer. Det gjelder å trå rett fra første stund.
Situasjonen eskalerte
Det var med underskriftskampanjen Frahm Jensens sak gikk av hengslene, men varselet hennes ble håndtert feil allerede fra starten av, påpeker hun.
– Jeg varslet internt fordi to pasienter ble utsatt for urett jeg fryktet kunne gå ut over pasientsikkerheten. Når noen varsler internt, er det viktig at varselet behandles skikkelig.
Det ble det ikke i dette tilfellet.
– Mitt varsel ble sendt rett til dem jeg varslet om. E-poster jeg understreket at ikke skulle sendes videre, ble sendt videre.
Allerede her vokste det fram en motvilje mot henne personlig, mener Frahm Jensen. Det skulle senere føre til utfrysninger, underskriftskampanje og en mer og mer uutholdelig arbeidshverdag. 76 personer på hennes egen arbeidsplass skrev under i kampanjen mot henne uten at ledelsen tok tak.
Frahm Jensen varslet da Arbeidstilsynet, bare for å oppleve at situasjonen eskalerte: Etter at Arbeidstilsynet var varslet, vendte flere i ledelsen henne ryggen.
Til slutt ble arbeidsforholdene uholdbare, og hun så seg nødt til å si opp jobben ved Stavanger universitetssjukehus.
Nye regler for varsling
Varslere har alltid eksistert, men det er først fra rundt tusenårsskiftet ordet «varsler» har blitt etablert i norske medier og som rettslig begrep om personer som varsler om kritikkverdige forhold.
Først 20 år etter USA fikk vi de første norske lovbestemmelsene om varslervern på plass i Norge: I 2007 kom den såkalte varslerparagrafen inn i arbeidsmiljøloven.
1. januar 2020 trådte nye regler om varsling i kraft. De nye reglene omfatter blant annet en tydeliggjøring av arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel, og til vern av varsleren.
Et problem med varsling er at man kanskje ikke skjønner at man faktisk har varslet før man står midt oppi det.
Advokat Kari Breirem, en av bokas bidragsytere, skriver i sitt kapittel at hun er skuffet over at varslingsreglene fortsatt skal ligge under arbeidsmiljøloven.
Frahm Jensen deler Breirems skuffelse:
– Arbeidstilsynet fungerer veldig teknisk, og hvis du som varsler utsettes for gjengjeldelser, må det likevel ordnes privatrettslig. Tilsynet kan ikke hjelpe deg med det.
Hun tror likevel at de nye reglene kan være en forbedring av lovverket.
– Men det er skuffende at regjeringen ikke vil opprette et eget varslerombud. Jeg mener dessuten at vi bør få plass et eget varslerhus, et House of Whistleblowers, som de har i Nederland, og som Breirem skriver om i sitt kapittel.
Ta budskapet, ikke budbringeren
Som erfaringskonsulent ved Stavanger universitetssjukehus var det å tale pasientenes sak en av Målfrid J. Frahm Jensens oppgaver. Som helsepersonell hadde hun dessuten plikt til å varsle om kritikkverdige forhold.
– Alle er tjent med en god ytringskultur på arbeidsplassen. Alle er tjent med rom for å ta opp negativ kritikk, uansett sektor og bransje. Og alle er tjent med at man behandler varselet som et varsel – at man ikke prøver å ta varsleren, sier hun.
Ett år etter at Frahm Jensen hadde varslet, konkluderte Fylkesmannen med at Stavanger universitetssjukehus hadde brutt spesialisthelsetjenesteloven.
Vit hva du gjør. Vit hva som kan skje.
Noen av kollegaene som skrev under i kampanjen mot henne, har senere tatt kontakt og bedt om unnskyldning. I 2015 ble hun tildelt Tabuprisen og Ytringsfrihetsprisen for sitt arbeid innen det psykiske helsefeltet.
– Ville du varslet igjen? Og hva vil du si til en person som oppdager noe kritikkverdig og vurderer å varsle?
– Ja, jeg ville varslet igjen. Til det andre spørsmålet er svaret: Vær forsiktig. Vit hva du gjør. Vit hva som kan skje, sier Frahm Jensen, som i dag sitter i Mental Helses rettighetsutvalg og er foredragsholder og samfunnsdebattant. I tillegg har hun årlige undervisningsoppdrag ved Universitetet i Stavanger.
– Men et problem med varsling er at man kanskje ikke skjønner at man faktisk har varslet før man står midt oppi det.
– Flere av de som jobber innen helse eller utdanning og som har kontaktet meg fordi de står i varslersaker, har i utgangspunktet gjerne meldt om bekymring. Så har det eskalert, og de har uforberedt stått midt i en varslingssak, forteller hun.
– Hvis du begynner å lure på om det kanskje er varsling du holder på med: Sett deg inn i varslingsreglene, les deg opp og skaff deg kunnskap.
– Hva er den viktigste lærdommen din historie og boka gir?
– At varsling er viktig. Viktig og vanskelig.