Vinnerne av Lærebokprisen

Fra høsten 2017 ble femårig lærerutdanning innført i Norge. Det betyr at alle lærerstudenter, både de som utdanner seg til å bli lærere for 1.–7. trinn, og de som utdanner seg til å bli lærere for 5.–10. trinn, skal ta en mastergrad og skrive masteroppgave.

Årets vinnere av Universitetsforlagets lærebokpris har sett utfordringene som venter. Årets jury, som har bestått av Geir Hestmark, Eva Maagerø og Jarle Trondal, mener vinnerprosjektet har «stort lærebokpotensial, solide faglige kvaliteter og gode formidlingskvaliteter». Vinnerne er Randi Neteland og Leiv Inge Aa med prosjektet Master i norsk. Innføring i metode for lærerstudenter.

Manglende metode

– Dette betyr veldig mye for oss, vi ble helt tatt på senga, sier Leiv Inge Aa, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

– Neteland og jeg er nokså ferske i lærerutdanningsbransjen. At vi skulle klare å klekke ut et prosjekt som får anerkjennelse av en fagnøytral jury som både relevant og godt, er veldig artig.

Randi Neteland er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Hun og Aa er redaktører for boka og har fått med artikkelforfattere fra sine institusjoner, i tillegg til Høgskulen i Volda, NLA Høgskolen Bergen og Høgskolen i Østfold.

– Vi ønska å møte den utfordringen at vi nå vil få flere masterstudenter i norskfaget. Før har enkelte lærerstudenter valgt masterpåbygging selv. Nå skal alle lærerstudenter skrive masteroppgave. Da må vi diskutere i hvilken grad vi skal prøve å skreddersy opplegg og lage fastere rammer.

Men det aller viktigste blir å lage en god metodeinnføring for studentene, mener han.

– Vi har mangla en fagspesifikk innføring i norskfaget og har ofte måttet ty til samfunnsfagbøker for å fylle det hullet. Med denne boka håper vi å bidra med ei helhetlig framstilling som dekker det faglige og metodiske mangfoldet som finnes innenfor forskingen på norsk og norskfaget.

Hva en masteroppgave kan være

Masteroppgaver i norsk kan ta veldig mange ulike former. De kan for eksempel være studier av litteratur for barn eller handle om ulike sider ved norsk grammatikk, de kan være studier av lærebøker, ulike typer norskfaglige aktiviteter i klasserommet eller elevtekster.

For eksempel kan en masteroppgave om elevtekster handle om å avdekke systematiske utfordringer for elever med norsk som andrespråk, eller hva de som har nynorsk som hovedmål, strever med når de skriver tekster.

– I et ferskt pilotprosjekt til en masteroppgave jeg så nylig, hadde studenten tatt for seg hvordan nynorsk som sidemål er presentert i lærebøker fra noen av de største forlagene. Nesten alt var skjønnlitterære tekster. Tekster av én forfatter – og ofte dikt. Det er interessant og skremmende at presentasjonen av nynorsk blir mytebekreftende. Fra et lærerperspektiv viser det hvor viktig det er å gå utenfor læreverkene for å dekke nynorsk godt nok.

Aa er spent på hva som skjer med gjennomføringsgraden hos studentene i den nye formen for lærerutdanning.

– Denne masterutdanninga krever at man fullfører studiet. Studentene får ikke en bachelorgrad etter tre år, så om de hopper av underveis, er de ikke kvalifiserte lærere. En ny form for lærerutdanning gjør at vi må tenke annerledes om hva en masteroppgave skal være, og at vi kanskje i større grad må «guide» noen av studentene i hvordan de skal skrive. Der håper vi denne boka blir uvurderlig for norskfaget.

 Fra juryens begrunnelse:

«Hva skal lærerstudenter med master i norsk skrive om, og hvordan skal de gjøre det? Hvilke områder av det brede norskfaget passer for et masterprosjekt i et lærerutdanningsperspektiv?

Det er dette vinnerprosjektet tar opp. Forfatterteamet kommer med ideer til passende forskningsprosjekter på masternivå ved å gå inn i norskfagets mange delområder og ved å presentere forskningsmetoder for aktuelle prosjekter innenfor disse områdene.

Dette har de gjort på en utmerket og faglig solid måte. De har gjort et godt utvalg av aktuelle områder og metoder, noe som kan inspirere og opplyse enhver kommende masterstudent i norsk.»