Den dagen antibiotika ikke virker

Det er mye skremselspropaganda rundt bakterier. Og ja, det finnes skumle varianter. Men vi hadde ikke sittet her i dag uten dem, sier Jessica Lönn-Stensrud, forfatter av Bakterienes forunderlige verden. I boka skriver hun om alt bakterier gjør for at mennesker skal kunne leve. Og om hva som kan skje om vi forsøker å kvitte oss med for mange av dem.

– Bakteriene jobber for oss hele tiden. Og tar vi en antibiotikakur dreper vi også de gode bakteriene. For de aller fleste er snille. Det er sannsynligvis færre enn to prosent som er skumle, og mange ganger skyldes det at bakteriene har endt opp på feil sted.

Bakteriebyer

Lönn-Stensrud har studert biokjemi ved Göteborgs universitet og har en doktorgrad i mikrobiologi fra Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå jobber hun med forskning og undervisning på Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Hun fikk ideen til bakteriebokprosjektet da Bjørn Samset lanserte De hemmelige partiklene på Realfagsbiblioteket i 2013.

– En sånn bok bør finnes for bakterier også, tenkte jeg. Der finnes det også en hemmelig verden ikke alle vet så mye om. Visste du at bakteriene snakker sammen? Og at enkelte av dem lyser når de snakker sammen? De bygger dessuten små bakteriebyer hvor de fordeler arbeidsoppgaver. Bakteriene jobber i kroppen vår, de beskytter oss – de lager til og med maten vår.

I boka refererer Lönn-Stensrud overraskelsen hos døtrene da de snakket om hvordan hullene i gulosten blir laget.

Storesøster som satt ved spisebordet, sukket oppgitt og sa: «Når mamma spør, så er det helt sikkert bakteriene.» Vi snakket litt sammen om hvordan ost blir laget, og at når bakteriene promper inne i osten, blir det hull. Jeg fikk to skeptiske blikk, men svaret ble akseptert og osten ble spist.

Fra Bakterienes forunderlige verden.

Resistens

Lönn-Stensrud har vært opptatt av bakterier siden hun var barn og så sin mor arbeide som bioingeniør på laboratorium. Engasjementet for antibiotikaresistens sporer hun tilbake til 2009, da tre svenske babyer døde som følge av en infeksjon med multiresistente bakterier. Det fantes ingen effektiv antibiotika mot bakterien som hadde forårsaket infeksjonen.

– Jeg tenkte at dette skal man ikke behøve å bekymre seg for hos barn. Min bestemor fikk en infeksjon da min mor ble født. Dette var i Tyskland i 1949, etter at penicillinet hadde blitt tilgjengelig. Hadde ikke den fungert, hadde jeg ikke sittet her i dag.

Hun er opptatt av å minne folk på at antibiotikaresistens er i ferd med å bli et globalt, men usynlig problem.

– Jeg blir frustrert når folk prater om faren ved klimaendringer. I mine øyne er antibiotikaresistens farligere. Dette er ikke en sykdom slik som ebola eller svineinfluensa, men resistente bakterier sprer seg over jordkloden som en stille pandemi og kan skape store problemer den dagen de gjør oss syke og ingen antibiotika virker.

Hun mener løsningen er å lære mer om bakteriene, slik at vi ser verdien av å bevare dem, og dermed bruker mindre antibiotika.

– Med boka vil jeg vise at bakteriene er mye mer enn bare skumle. Vi må passe på dem. Vi oppfører oss som om verden er bare vår, men det er den ikke. Vi tar oss så fryktelig til rette, mener hun.

Bakteriene var sannsynligvis de aller første som levde på jordkloden, og de hadde, og har, ett mål: å bli flere.

– Vi mennesker har mange andre mål med livet. Det er en kamp bakteriene kommer til å vinne – de levde sammen med dinosaurene, de lagde oksygenet slik at vi kunne komme opp på land, og de lever i beste velgående rundt oss nå. Hvis vi skulle bli utryddet, vil bakteriene overleve, sier Lönn-Stensrud.

– Men vi har levd i balanse i så mange år, og nå har vi begynt å endre på den balansen med antibiotika. Det slår tilbake, og vi må finne en løsning på den ubalansen. Selvsagt skal vi bruke antibiotika når det står om liv og død. Men ikke når det står om én ekstra sykedag hjemme.

Jessica Lönn-Stensrud jobber med forskning, forskningskommunikasjon og undervisning på Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo.